Eg e ein malar. Gi meg torg og smau og trengsel. Gi meg mennesker sĂ„ leve forkrĂžpla liv, ein villkatt sĂ„ e dau, ein ĂŠrlige arbeidsmann sĂ„ stĂ„r og streve. Eg eige tusen fargar. Me palett og pensel ser eg godt. Alt har eg sett. Det vakraste e ekta, ikkje fraser. Ein eâkje fant om ein e kledd i laser.
Eg like ikkje skreddarsydde menn. Eg kanâkje mala stĂžvfri mannekengar. Eg like ikkje uvenns gode venn og kler sĂ„ alltid henge pĂ„ ein hengar i fylte garderobar. Eg har fĂ„tt min egen barndom basta i et slott! Eg like skjeive typar, trĂžtte slavar med rynketekst av skitne, smĂ„ bokstavar.
Eg like ikkje medvind, gratis fart. Eg like ikkje motstandslause dagar. Eg kanâkje mala kvitt sĂ„ aldri svart har sota med fortvilelse og plagar. Eg like ikkje gudelige glis sĂ„ telle penger. Fins et paradis, dĂ„ mĂ„ det vĂŠrâ for horene og skyggen sĂ„ prektigheten alltid vende ryggen.